Av og til er sausen rett og slett så uimotståelig at jeg løfter tallerkenen, fører den mot ansiktet og slikker porselenet til det ikke er en eneste dråpe saus igjen. Kjenner du deg igjen? Ikke? Da har du kanskje ikke møtt den rette (sausen) ennå…

Denne sinte tomatsausen kan være “the one”. Navnet Pasta Arrabiata er like genialt som det er enkelt, for du forstår med en gang at dette sparker godt. Det er en fantastisk god hverdagsmiddag både for enestående og utvidede storfamilier, som i tillegg er superenkel og rask å lage. Det er kanskje ikke det er så rart at det er en klassiker?

Oppskriften har jeg lånt fra Luca, en italiensk kokk jeg har samarbeidet med gjennom et prosjekt på jobb, og i utgangspunktet stusset jeg over mangelen på sødme i sausen. For er det én regel jeg lever etter her i livet så er det at tomatsaus “alltid” må smakes til med noe søtt. Men det er jo som kjent ingen regel uten unntak…

Grunnlaget for den gode smaken legges allerede i butikken, når du velger tomater til Arrabiata-sausen. Jeg kjøper helst hermetiske tomater fra Italia, solmodne tomater som er høstet og hermetisert når de er på sitt aller søteste og beste. Min favoritt er tomat passata, en ren tomatsaus uten skinn og frø. Prøv det når du nå skal kose deg med denne temperamentsfulle godbiten.

Pasta all’arrabiata (1 porsjon)

1 fedd hvitløk, finhakket
0,5 rød chili, finhakket
1 ss extra virgin olivenolje
200 g tomat passata (eller lignende)
0,25 ts salt
80-100 gram fullkornpasta (gjerne Penne)
0,5 ss fersk bladpersille, finhakket
ca 40 gram revet pecorino romano (eller parmesanost)

Finhakk hvitløk og chili og surr forsiktig i olivenolje i noen minutter. Hvitløken skal så vidt begynne å få litt farge, men den må ikke bli svidd – det smaker ikke godt.

Hell over tomatene, rør om og kok opp. Smak til med salt og la sausen småkoke i ca. 20 minutter.

Kok pastaen i lettsaltet vann, til den er myk og god. Jeg synes ikke fullkornpasta er veldig godt når den er “al dente” (med litt fast kjerne), men det er en smakssak.

Rør halvparten av osten og finhakket bladpersille inn i tomatsausen. Hell av kokevannet på pastaen og bland sammen saus og pasta.

Topp med resten av osten og bladpersillen. Litt godt brød som tilbehør sørger for at ikke noe saus blir igjen.

Er du alene kan du slikke tallerkenen – jeg skal ikke sladre ;-)